Hjelp! To barn i sterke følelser!

Denne uken skal vi se på hvordan snakke med to barn som viser sterke følelser samtidig, følelser som er utløst av en konflikt de har stått i sammen. For dette er ikke den enkleste oppgaven, å ivareta to barn som trenger deg samtidig.

unsplash-image-zideC_21IyY.jpg

Balansering av følelser og øvelse i å se den andres perspektiv er avgjørende
Som dere sikker har kjent på selv, vi voksne, både fagpersoner og foreldre, har en tendens til å ville rydde bort konflikter for barna. Ofte faller vi for fristelsen til å løse konflikten for dem, eller be barna løse det ved raske grep som å be om unnskyldning, be barna være snille med hverandre, finne frem til hvem som startet konflikten og det er lett å moralisere ovenfor barnet om hva som er rett og galt.

Vi må istedet minne oss selv på at konflikter ikke er farlige, tvert imot! Det er en god arena for emosjonell og sosial utvikling. Det er hvordan vi voksne reagerer som betyr noe. I stedet for å løse konfliktene for barna skal vi som voksne hjelpe og støtte barna til å bli gode problemløsere. Vi skal hjelpe dem å se den andres perspektiv, uten fordømmelse for deres eget. Som vi liker å si, vi skal være en god hjelpehjerne så lenge barnas egen hjerne ikke er ferdig utviklet enda.

 

Case: krangling i friminuttet

Vi tar utgangspunkt i caset til høyre. Som vi skjønner er begge barna er på rødt lys og har behov for å bli balansert med hjelp av en voksne. Men hvordan gjøre dette når det er to? Når det er sterkere følelser i sving som for Olav og Per, må vi ta barna ut av situasjonen og aller helst inn på et eget rom. Vi vet dette tar tid som du kanskje ikke har, men dette er en god investering i både Olav og Per, som neste gang vil ha litt bedre verktøy for å løse konflikten selv. Med god øving vil barna gradvis løse flere av de vanskelige situasjonene med mindre voksenhjelp, rett og slett fordi hjernen deres er mer utviklet.

Per og Olav er ute i friminuttet. De vil begge stå i mål på fotballbingen.

Det oppstår en krangel som ender med at Per dytter til Olav. Olav skriker tilbake og slår Per i magen.

En lærer kommer bort for å hjelpe dem, men følelsene står allerede i brann og begge elvene må tas ut av situasjonen
— Hørt fra Hjernelærere

Hva gjør jeg når jeg oppdager Per og Olav?

1)   Ta på deg oppdraget som barnets hjelpehjerne

Som nevn både i forrige blogginnlegg og tidligere har barna først og fremst behov for voksen som ser at barna trenger hjelp. Det innebærer at du selv må være balansert og rolig. Så pust to ganger dypt i magen og kjenn etter at du selv er i nogenlunde balanse. Irritert på Olav? Stresset for å rekke timen? Hvorfor er det ingen voksne i nærheten som kan bidra!? To lange pust til før du går bort :)

2)   Struktur! Struktur! Struktur!

Er det noe dere lærere er gode på så er det struktur! Når det er mer enn ett barn involvert og det er sterke følelser i sving trengs det høy grad av struktur! Det trengs en voksen som tydelig tar ledelsen. Det skjer ved at det raskt blir avklart hva som skal skje, hvor de skal sitte og at begge to skal få snakke etter tur. Måler er å få Olav og Per på grønt lys i trafikklyset vist til høyre. Struktur skaper trygghet og er i seg selv balanserende for barnet.

Hvordan du fremstår og ordlegger deg vil også påvirke barnet. Barnet lærer mye av å høre deg som voksen modellere og balansere først den ene og så den andre. Din balansering med den ene vil ha effekt på den andre. Din rolige stemme og åpne/myke kroppsspråk vil snakke til den delen av hjernen som styrer følelser, det er derfor det er balanserende.

-   Sett hvert av barna på hver sin stol med litt avstand fra hverandre og ansiktene mot deg.

-       Sett deg selv på en stol mellom barna. Len deg frem og bruk rolig, lav stemme.

-       Ha en gjenstand tilgjengelig til den som lytter. Lag gjerne feks. en lyttebamse som tilhører klassen, eventuelt om de kan velge seg en av figurene fra Hjernelæring, dersom du har dem.


 3a) Det første barnet forteller

Introduksjon fra lærer:
«For at jeg skal forstå dere begge, må jeg få høre dere begge snakke. Jeg må få hjelp til å forstå hvordan det er å være deg Per og deg Olav. Jeg kjenner dere, men ikke hvordan det var for dere i det som akkurat skjedde nå.  Det vil si at begge skal få snakketid, men jeg må snakke med dere en av gangen. Det betyr at den som ikke snakker må lytte så godt man klarer. Begge skal få snakke. Når dere snakker skal dere se på meg”.

Lærer:
«Olav, nå er det du som skal få den vanskeligste jobben, nemlig å lytte til det Per sier. Mens Per snakker, må du være stille. Du kommer kanskje til å tenke at Per lyver og at det er feil det han sier Jeg skal hjelpe deg til å klare å lytte og etterpå skal du få fortelle. Siden du har den vanskeligste jobben, skal du få lov å ha lyttebamsen»

Lærer:
(Rett kroppen mot Per) «Per, fortell med så mange ord du klarer om hva som skjedde. Se på meg når du forteller”

Per:
«Olav var skikkelig dum. Han skrek så høyt at jeg fikk vondt i ørene. Han tok målet som jeg skulle stå i. Han stjal målet. Jeg ville stå i mål. Det var min tur!»

Lærer:
«Nettopp» Du ville stå i mål og det var din tur. Huff og huff. Og så kom Olav og ville også stå i målet. Det var ikke noe godt for deg. Hmmm.

«Jeg skjønner. Nå har jeg fått høre hvordan du opplevde det som skjedde på fotballbanen. Tusen takk som lot meg få lov til å forstå hvorfor du ble så sint Per. Nå er det din tur til å få holde lyttebamsen. Og nå få du den vanskelige jobben, nemlig høre på det Olav sier.»

Lærer:
(Len deg mot Olav. Husk rolig stemme og et mildt ansiktsuttrykk) «Når har du vært rågod på å lytte og ikke avbryte. Det vet jeg er vanskelig. Nå vil jeg gjerne forstå hvorfor du ble så sint.»


Tips underveis i denne delen av samtalen

I denne delen av samtalen skal du bare bekrefte følelser og den enkelte sin historie uten å gå videre til løsninger. Underveis i samtalen vil du nok oppleve at barna avbryter hverandre. Dersom du ser at Per begynner å himle med øynene, sukker eller demonstrerer med kroppsspråket kan du lene deg mot Per og si «jeg ser at du ikke er enig. Du er rågod på å vente. Det er snart din tur»

3b) Det andre barnet forteller

Lærer
“Olav, nå har du gjort en skikkelig god jobb. Jeg så det var vanskelig å vente. Å lytte er vanskelig. Nå er det din tur, og du Per får nå det vanskelige oppgaven. Se her, ta lyttebamsen. Nå er det du som skal lytte. Og husk det kan godt være du ikke er enig hva Olav sier, det er helt greit. Nå skal du bare øve deg på å lytte”

Olav
«Per skal alltid bestemme. Alltid. Jeg får aldri bestemme.

Per
«det er ikke sant, du lyver»

Len deg forsiktig mot Per. Si: «jeg vet at du ikke er enig og det er vanskelig å lytte når man ikke er enig. Jeg vet at du forstår det annerledes og nå blir det viktig å høre på Olav. Nå lener jeg meg til Olav og lar han fortelle videre». 

Lærer
Du synes alltid at Per skal bestemme. Du ville også bestemme. Jeg skjønner. Det ble ikke så lett.


Tips underveis i denne delen

Når barna forteller er essensen å la de få lov til å få frem sin versjon, sin subjektive opplevelse uten korrigeringer, heller at de får støtte for at det var sånn de opplevde det akkurat i situasjonen. Gjentakelse av ord og setninger og enkle støtte ord som, jeg skjønner, nettopp, det var vrient for deg, det var ikke godt for deg er nyttige.

unsplash-image-pt4XlKFFXqw.jpg

4) Lete etter alternativer sammen

Når du har brukt tid på å lytte ut begge sine historier der de fikk fortelle sin versjon så vil ofte følelsene være mer balansert, forhåpentligvis helt ned på grønt. Neste skritt er å se bevege seg mot løsninger. Først skal dere se etter alternative måter å forstå den andre og deretter snakke om konkrete løsninger til en annen gang. Først avrunder du denne delen ved å si noe som dette:

Lærer:
«Tusen takk begge to. Dere er gode på å fortelle. Det jeg skjønner nå er at dere forstår hva som har skjedd helt ulikt. Det er veldig dumt at fotball ikke er sånn at det er to keepere. Da kunne dere begge stått der. For dere er begge skikkelig glad i å stå i mål. Hmm, men sånn er ikke reglene. Nå vil jeg gjerne snakke med dere om hvordan du, Per, tror det var å være Olav, og Olav hvordan du tror det var å være Per. Og så vil jeg vi sammen skal finne løsninger for hvordan vi skal gjøre det en annen gang. Høres det ok ut?

Disse stegene går vi gjennom neste uke, meld deg gjerne på nyhetsbrevet så får du det rett i mailboksen :)

God hjernelæring!