Læring skjer ikke uten at det er ro i hjernen. Koronatiden har vært, og er fremdeles, utfordrende på flere måter både for samfunnet og enkeltindividet. Kravet til fleksibilitet har vært stort både hos lærere og elever. For noen lærere kan dette gi motivasjon og være en spennende måte å bruke sin kreativitet på, mens for andre skaper det stress og uro, ikke minst fordi mange også har sin egen familiekabal som skal gå opp. I tillegg er varigheten av denne usikkerheten noe som gjør at mange nå kjenner på en vedvarende uro og et veldig behov for både for ferie og samtidig å løfte diskusjonen om hva skole skal være og vilkårene til lærere gjennom streiken som foregår akkurat nå.
Gi barna taletid
Midt oppi alt dette ønsker vi å minne om at barna også må få sin taletid for å klare å fordøye alle inntrykkene gjennom korona. De må få hjelp til å roe ned, snakke gjennom og finne gode løsninger for lignende situasjoner senere. Det er lett å observere et barn og tenke at det ser ut som om barnet har det fint med alt dette som skjer. Baserer man antagelsene kun på observasjon glemmer vi som voksne å ta ansvaret for å kikke under panseret og være en god hjelpehjerne; en voksen som støtter barna så de kan tåle uroen, vite det er normalt å være urolig og redd, la dem finne strategier som fungerer, komme gjennom sammen med en voksne og lære at en pandemi er skummelt, men det går bra. Vi lager ikke uroen større ved å snakke om det, dersom vi selv klarer å beholde roen og snakke om dette på en utforskende, åpen måte.
Lærerne ser barna
Flere lærere forteller oss om et annet nivå av uro hos elevene, og nettopp dette må vi ta på alvor så denne uroen ikke blir større hos det enkelte barn, vokser seg fast og blir et problem om et år eller om 20. Noen lærere har opplevd det som en sorg å ikke kunne bli kjent med skolestarterne og deres foreldre, fordi koronatiltak har satt en begrensning for dette viktige relasjonsarbeidet. Flere fremhever nettopp det at relasjonsarbeid til elever, så vel som deres foreldre, bør starte tidlig i kontaktetableringen for å sikre det gode klassemiljøet som ivaretar alle elevene. Det har vært vanskelig nå. Dersom du er nyutdannet eller ny på en arbeidsplass kan det være lite tilfredstillende å ikke få brukt seg selv og bli kjent gjennom hverdagens mange små kontakter.
Også politikken er påkoblet
Det er fint at det både fra politisk og byråkratisk hold blir gjentatt hvor viktig støttefunksjonen til skolen er for svært mange elever, for noen selve redningen. Det snakkes dessverre også om høyre- og venstresidens eierskap til psykisk helse. Det tar bort fokus fra det viktigste - barna.
Derfor er det bra at mange lærere har også uttalt seg i det offentlige rom omkring sin bekymring for de barna der skolen er det stedet de får tilført gode opplevelser. Likeledes er skolen for mange den forlengede arm av eksisterende gode omsorgsopplevelser i hjemmet. Slik sett hviler det et tungt ansvar på skolen både som opplæringsinstitusjon og omsorgsinstitusjon i enkelte tilfeller, et ansvar som forståelig nok kan føles overveldende i en tid med så mye usikkerhet.
Da er det utrolig viktig at lærere har faktiske verktøy for å ta dette ansvaret. Det burde ikke være en kamp om eierskap i det offentlige rom - alle voksne har ansvar for å gjøre sin del av innsatsen for å sikre at barn og unge har gode vilkår for normal utvikling av hjernen og evnen til å regulere gradvis mer uten voksenstøtte. Men vi må vite hvordan.
Jonas Gahr Støre
Frank Rossavik
Ole Jacob Madsen
Guri Melby
Å dele skaper normalitet
Vi ser at noen barn har blomstret under korona som følge av undervisning i mindre grupper, mens for andre har kohortinndelingen økt opplevelsen av utenforskap. Konsekvensene av korona er og har vært mange og individuelle. Hvordan du som lærer imøtekommer disse forskjellene er vi opptatt av å støtte, det er jo ikke alltid lett å være der for hvert enkelt barn. Men du er i en helt særlig posisjon, uavhengig av hvor godt du kjenner elevene fra før. Du kan skape gode øyeblikk der kontakten til barna blir forsterket. Det kan være en kort eller lengre samtale. Det kan være et blikk eller et smil. I tillegg anbefaler vi at du jobber litt med temaet i klassen, fordi korona har slått så ulikt ut. Det vil være med å skape en bredere forståelse av “normalt” for barna og dermed hjelpe dem å håndtere sin egen reaksjon. Det er i relasjoner vi lærer.
På tide å ta grep
Mens vi jobber for å få normalpsykologien inn i skolen, politikerene jobber med å få løftet barn og unges perspektiv i håndteringen av korona så håper jeg vi kan inspirere deg til å gi barna en mulighet til å snakke seg tomme om korona med barna. Hensikten er ikke å komme med det dere vet av fakta, men få frem barnas egne tanker, følelser og oppfatninger. Det vil være et godt utgangspunkt for å utforske sammen hvordan denne tiden har vært og hvordan de tror den vil bli.
Ta praten om korona: bruk video som trigger
Se video, del gjerne opp i flere snutter
Prat om det barna plukker opp på
Avslutt alltid med en positiv øvelse, for eksempel “hvordan er det i hjernen når du tenker på noe du blir glad for, for eksempel sommerferien?”
En video om hjernen fungerer når vi opplever ting som korona
Ta praten om korona: bruk tegning som trigger
Minn hverandre på følelsene vi har, notér gjerne fargene også
Finn frem arket “Min hjerne akkurat nå.pdf” og be barna tegne hvordan det ser ut inni hodet akkurat nå
Hvordan har hodet det, både figurer og følelser, når du tenker på korona? Hva skjer?
Avrund med å tenke på noe som er positivt, slik at barna kan lande dersom samtalen har skapt uro.
Hvis du vil ha tips om bruk av hjernekunnskap rett i innboksen, meld deg gjerne på nyhetsbrevet.
