Diskusjon om hvordan skal psykologiens inntog i skolen skal oppnå ønsket effekt har pågått en tid. Målet kan sies å være robuste barn som utvikler seg i takt med hjernens kapasitet, og at man samtidig unngår at skolen blir nok et terapeutisk rom der barna skal få til noe spesifikt. Kritikken mot livsmestring som tema i skolen har blant annet rettet seg mot at det lett kan bli et overfokus på det sykelige, på enkeltindividet og at barna kan stå i fare for å få et større ansvar enn de rettmessig skal bære. Midt i alle diskusjonene om potensielle farer er det utrolig viktig å unngå konklusjonen om at psykologi ikke skal tilgjengeliggjøres i skolen. Skolen er vår viktigste arena for å nå ALLE barn.
Vi som jobber med Hjernelæring mener at med rett kunnskap og rett kompetanse til både voksen og barn har livsmestring et enormt potensiale for å styrke naturlig robusthet i barnet, som på sin side kan fremme god psykisk helse og som i beste fall kan gjøre terapien overflødig.
I sin spesialistoppgave har vår psykolog Cecilie B Angelskår skrevet om hvordan vi i Hjernelæring ivaretar kritikken ved å fokusere på normalpsykologien og ikke psykisk uhelse, samt viktigheten av å jobbe spesifikt og over tid med lærer- og elevrelasjonen, der den voksne alltid er den som har ansvaret for å støtte barnet i å ta mer og mer ansvar selv. Her kommer hennes kommentar i diskursen.
Barn er ikke lenger slik de var
Synet på barnet har endret seg i takt med utviklingen av psykologisk kunnskap om barnet. Barnet har gått fra å være et objekt til å bli et tydelig subjekt. Barnets grad av medbestemmelse har blitt fremtredende på sentrale arenaer som barnehagen og skolen i forlengelsen av denne overgangen. Kunnskap om hjernen, traumepsykologi og relasjonspsykologi (med særlig fokus på tidlig tilknytning) har fått stor betydning for endringen i vårt syn på barnet. Betydningen av relasjoner og trygge voksne har blitt løftet frem mer enn noen gang. Dette gjør at strømninger og kunnskap fra psykologien har gjort et kraftig inntog på foreldrearenaen, barnehager og skoler.
En negativ trend?
Flere har stilt seg spørsmål ved om økt kunnskap fra psykologien fører til en psykologisering av individet og forkludrer naturlige og iboende omsorgsferdigheter hos oss voksne. Hvorvidt psykologi som fagfelt er med på å skape en uro og angst i et slikt omfang at psykologien produserer sine egne klienter har blitt debattert. Særlig fra den kritiske delen av psykologien (kritisk psykologi) retter man fokuset mot hva som blir omtalt som den terapeutiske kultur. I den terapeutiske kulturen finner vi en psykologisering av individet og kulturen vi lever i, som kan føre til en forsterket individualistisk kultur hvor økt ansvarliggjøring av enkeltmennesket blir presserende og hvor fokus på øvrige samfunnsfaktorer som sosial ulikhet blir mindre synlig.
Ole Jacob Madsen (psykolog og filosof) har nylig og med sin siste bok «Livsmestring på timeplanen» med bakgrunn i samme ståsted utfordret inntoget av psykologifaget i skolen. Madsen hevder at slik livsmestringsfaget fremstår i dag tar det et skritt bort fra den kollektivistiske tankegangen som skolen tradisjonelt har vært fundert på. Dette kan ifølge Madsen i verste fall føre til at elever som allerede sliter kan komme til å streve ytterligere. Han kan tolkes dit at når temaet får en såpass sentral plass i skolen er det et uttrykk for at samfunnet i stadig større grad gir oppmerksomhet til psykisk helseplager blant ungdom. Faren er at det blir etablert en årsakssammenheng mellom økte psykiske helseplager og manglende mestring, det vil si at du selv har skyld i det om du sliter psykisk.
Madsen trekker eksempelvis frem utfordringen med programmer som fokuserer på å tenke positivt fordi dette kan være direkte kontraproduktivt for folk som har dårlig selvfølelse. Negative tanker kan oppleves skamfullt og nøre opp under en opplevelse av å ikke lykkes. Andre har også kritisert livsmestring, deriblant psykolog og professor Willy Tore Mørch. Mørch hevder at skal vi avlaste psykisk helsevern og forebygge psykiske lidelser er det ikke elevene som trenger kunnskap om psykisk helse, men lærerne. Livsmestring kan bli enda et område som barn skal bli mestre og det kan bli et økt press mot barn og unge for å holde ut en vanskelig livssituasjon i stedet for at samfunnet hjelper til med å forbedre den.
Hvordan gjøre psykologien nyttig i skolen
Kritiske stemmer inn i debatt om psykologiens inntog på ulike arenaer er nødvendig og grunnleggende som en motsats til satsningen som nå foreligger gjennom ny læreplan. Vi i Hjernelæring mener at hverken en ukritisk implementering eller null-toleranseholdning til psykologi i skolen er løsningen. Det er mulig å skissere en gylden middelvei der vi fokuserer på normalpsykologien, lar barna utforske i trygge omgivelser og gir de voksne (lærere, helsesykepleier, miljøterapeuter og andre i skolen) kompetanse til å nettopp ta ansvaret og skape de gode relasjonene.
En del av kritikken Hjernelæring langt på vei følger er mangelen kompetanse i barnets sfære (lærere og foreldre) samt et manglende rammeverk for hvordan faget livsmestring skal se ut. Begge deler kan føre til et fag som krever mer av både elev og lærere enn det bør og skal. Hjernelæring vil derimot fremme at tilføring av rett kunnskap og kompetanse til både barn og økologi (lærere og foreldre) vil kunne gi et felles språk og en felles kunnskapsforståelse som vil kunne forsterke normale utviklingsprosesser, og i beste fall kunne gi både barn og voksne et språk for å avdekke når andre livsbetingelser hemmer barnet.
Hva er egentlig normalt?
Som en kommentar til fokuset på det sykelige så ser vi at et ensidig fokus på psykisk uhelse kan stå i veien for å gjenkjenne naturlige reaksjoner i barnet og utvikle den naturlige robustheten i barnet. Det er viktig at vi jobber med normalpsykologisk kunnskap som gjør at vi voksne kan støtte normale psykologiske prosesser i barnet. Det meste er tross alt normalt og en stor del av jobben er å utvide nettopp forståelsen av “normalt” hos barna, “du er normal selvom du strever av og til.” For å få til å være en god støttespiller for barna, å være en god hjelpehjerne som vi sier i Hjernelæring, må vi ha en grunnleggende forståelse av hjernens utvikling samt konkrete verktøy vi kan bruke sammen når barna trenger oss.
Et viktig første steg er et felles kunnskapsgrunnlag og språk som hjelper oss å avdekke og uttrykke hva som foregår. Fordi vi allerede vet at lærer- og elevrelasjonen er avgjørende for både læring, trivsel og utvikling av psykisk helse fremmer vi i Hjernelæring kompetanseheving hos de voksne, både gjennom undervisningsopplegget og et eget kurs i Psykologi for lærere - hvordan være en god hjelpehjerne. Poenget med dette er å vise HVORDAN vi voksne kan ta ansvaret vi har ovenfor barna og like viktig - formidle til barna at deres jobb er å utforske koblingen mellom følelser, tanker og handlinger og vår voksenjobb er å støtt dem i arbeidet uten å gjøre det for dem. Barnehjerner trenger trygge hjelpehjernen for at de skal modnes og gro godt.
Når vi jobber med normalpsykologi, parallelt med både voksne og barns kompetanse, gir de voksne konkrete verktøy og en overordnet forståelse av barnets muligheter og begrensninger og et felles språk så kan vi gi skolen et grunnleggende rammeverk for å lykkes med livsmestring og den nye læreplanen.
Forebygging er nøkkelen
Vi i Hjernelæring har et brennende engasjement for de store forebyggende arenaene, så som barnehagen og skolen, og det potensialet som ligger i å kunne forebygge psykisk uhelse gjennom disse. Kan vi jobbe med alle barn og voksne omkring barn, øker vi sjansen for nettopp utvide det kollektive sammen, og jobbe for helheten rundt barna både i form av gode og trygge voksenpersoner med kompetanse om psykologi og hjernen i sekken, men også blant barna fordi de selv vet hvordan hjernen fungerer både hos seg selv og andre. Dette kan gi barn seg i mellom, barn og voksne og voksne seg i mellom et felles språk på tvers av systemer som kan bedre forståelsen av oss selv og andre, og det er avgjørende for å lykkes med å fremme god psykisk helse.
Hvis du vil ha tips om bruk av hjernekunnskap rett i innboksen, meld deg gjerne på nyhetsbrevet.
