Viktigst av alt er kanskje å huske at ingen barn bestemmer selv hvor store følelsene er, det er følelsene som styrer dem og det er derfor vi må være deres hjelpehjerne for å kunne roe ned til grønt nivå. Det er forresten ingen forskjell på voksne og barn i så måte; vi kan heller ikke snakkes til fornuft eller lære i store følelser.
To ting er sentrale på grønt lys:
Problemløsning og innlæring av nye/alternative strategier og atferd
Mulighet til å styrke relasjonelle bånd
I dette innlegget skal vi snakke litt om problemløsning som metode.
Å klare å løse problemer
Som vi har vært inne på tidligere er det grunnleggende for god sosial kompetanse, det vil si å skape og bevare gode forhold til andre, å være istand til å problemløse og håndtere utfordrende og vriene situasjoner på en god måte. Ved å benytte problemløsing som metode kan vi lære barn nye tankemønstre. Sammen kan vi tenke ut gode og positive løsninger for den aktuelle situasjonen, uten at vi voksne overkjører med fasit eller våre løsninger.
Det er fornuftig at barna kjenner godt til problemløsningsmetoden. De må kjenne til hvilke trinn problemløsning består av og se at dere bruker denne aktivt som en fremgangsmåte i etterkant av en situasjon som har oppstått.
Problemløsning i praksis
Man kommet frem til seks trinn som sentrale i en problemløsningsmetode:
Definer problemet sammen. Hva var den konkrete utfordringen. Hjelp barna på vei til å forsøke å beskrive utfordringen så objektivt som mulig.
Idedugnad. Deretter starter man sammen en idedugnad. Hva er alle alternativene som barnet (barna) kan komme på for å løse utfordringen. Hva er den første mulige løsningen du kommer på? Finnes det flere?
Vurder konsekvensene. Hva er fordeler og hva er ulemper med de ulike løsningene, diskuter sammen.
Ta et valg. Velg sammen den (de) beste løsningene barna har lyst til å teste.
Hvordan går du/vi frem. Bli enig om hvordan løsningene skal gjennomføres. Hvor? Når? Hvordan?
Og ikke minst, trenger barnet noen form for hjelp eller støtte for å få til å gjennomføre løsningene? Husk at vi ikke skal gjøre dette for barnet, men gi barnet nok støtte til at det klarer å gjennomføre på egen hånd.
Evaluering. Avtal en tid hvor dere sammen snakker om hvordan det gikk. Hva var det barnet lykkes med? Hva var barnet god på? Og var det ting som barnet vil gjøre annerledes neste gang?
Hvorfor øve?
Øvelsen i å tenke flere mulige løsninger er særlig viktig å trene barna i på vei mot en god og funksjonell sosial kompetanse. Jo mer vi øver, jo bedre vil teknikkene sitte. Etterhvert regulerer barna seg selv helt uten å merke det.
En annen virksom måte å trene denne ferdigheten på er å se for seg tenkte scenarier, egne erfaringer eller bruke fortellingene om barna Ellen, Vasili, Vilde og Knut i Hjernelæring som utgangspunkt.
Hva er alle løsningen på den tenkte utfordringen
Hvis et barn sier at du er dum?
Eller noen sier du ikke kan få bli med på leken.
Eller noen av barna lager en hemmelig klubb du ikke får bli med på.
Hva kan du si? Hva kan du gjøre? Hva kan du tenke?
Utfordre barna til å tenke løsninger som de kan få til selv. Deretter kan dere sammen vurdere fordeler og ulemper og hva som er den beste løsningen.
Hvordan være barnets hjelpehjerne - online ministudie
Psykologi er vitenskapen om hva vi gjør og hvorfor. Vi har valgt ut den viktigste kunnskapen så du som voksen evner å støtte barna i deres utvikling; å være deres hjelpehjerne, som vi sier i Hjernelæring.
Hvert kurs består av flere korte videoer med konkrete tips, gode forklaringer av det faglige og verktøy tilpasset en travel hverdag. Hvert kurs på 75-120 min. Se når det passer.
Hjelp oss å hjelpe
Lik oss veldig gjerne på Facebook eller LinkedIn. Da får du enklere tak på tipsene vi legger ut og vi får hjelp til å spre det gode ord. To fluer i ett smekk!
Eller du kan få tipsene i innboksen din om du melder deg på mailinglisten vår
